Dag 29 (mandag 30. juli): Treungen - Kristiansand

Mathias Sagvik
31. juli 2018
2 min lesing

Skrevet av: Joanna Distanse: 128,4 km Akkumulert distanse: 2697,6 km Vi stod opp til grå himmel og lett regn. Vi spiste frokost i teltet, pakket sammen og tok farvel med våre nye venner. På vei ut fra Treungen handlet vi litt niste, blant annet turens siste brød (det blir nok en stund til vi spiser brødskive med skinkeost igjen!). Vi syklet videre sørover på RV41/Telemarksvegen. Terrenget var flatt, og de første milene gikk raskt unna. Det ble en kort ostepølse med bacon-stopp i Åmli, som for øvrig var helt folketomt i regnværet. RV41 er et litt kjedelig rutevalg med tanke på at det stort sett bare er skog å se, og i perioder var det litt uinspirerende å sykle. Samtidig var det veldig deilig at det var så lite høydeforskjeller - det er nemlig enkelte av oss som begynner å bli litt slitne... det var heller ikke så mye trafikk som vi hadde sett for oss på forhånd. Etter en stund sluttet det å regne, og vi stoppet langs Herefossfjorden for å spise lunsj nr 2. Gjennomsnittsfarten har vært grei i dag, men fordi vi/jeg (Joanna) er litt slitne, blir det desto flere og lengre pauser. Klokka var blitt nærmere seks da vi kom til Birkeland, og vi fant ut at vi like gjerne kunne ta middagen der før vi tok fatt på de siste tre milene inn til Kristiansand, og samtidig gi beina en skikkelig pause. Valgmulighetene bestod såvidt vi kunne se mellom to gatekjøkken, og vi valgte Grillen storkiosk, som hadde uteservering. Menyen ble pizza, brus, og softis til dessert. Vi ble sittende litt og forsøke finne ut hvordan vi skal komme oss fra 1) Lindesnes til Kristiansand og 2) Kristiansand til Oslo, men landet vel egentlig på at vi må ta det litt på sparket. Da vi dro fra Birkeland tittet sola frem. Etter hvert ble også omgivelsene noen hakk mer variert, med småbygder og bondelandskap. Riktig idyllisk var det! Terrenget var fremdeles flatt, og stykket inn til Kristiansand gikk greit. Vi installerte oss på Roligheden Camping, og krøp inn i teltet for det som antakelig blir vår siste natt i telt på en stund.