Dag 27(lørdag 28. juli): Nore - Sauland

Mathias Sagvik
29. juli 2018
3 min lesing

Skrevet av: Joanna Distanse: 117 km Akkumulert distanse: 2458,1 km Vi våknet begge i fem-tiden av at det regnet mot teltduken. Da vi stod opp noen timer senere var det sol og enkelte skyer. Etter en titt på yr.no, som viste mye regn og uvær i området både om ettermiddagen og natten, booket vi overnatting på en B&B i Sauland, som dermed ble dagens mål. Vi dro fra Norefjord camping i ti-tiden, og fulgte merket sykkelvei frem til Veggli. Denne gikk stort sett langs gamleveien på vestsiden av Norefjorden, og et lite stykke på FV40. Fin og lettsyklet strekning, med litt stigning på slutten. Vi syklet langs den gamle jernbanelinjen og passerte flotte gamle gårder. Fremme i Veggli handlet vi litt mat. Vi skulle etter planen sykle videre over Vegglifjellet og ned til Austbygdi. På grunn av værmeldingen, og fordi strekningen innebar ganske mye stigning (i følge hva vi har lest fra ca 275 moh til litt under 1100 moh over havet), bestemte vi oss for å i stedet sykle rundt. Vi, og særlig jeg (Joanna) er nemlig ganske så lei av motbakker... vi hadde gledet oss til denne strekningen, men innser at vi nå må fokusere på å komme oss i mål. Vi stod mellom å følge FV40 gjennom Kongsberg og deretter vestover på E134, eller å ta en kortere vei over Blefjell og vestover på FV37. Google Maps anbefalte sistnevnte. I vår evige søken etter å unngå trafikk, valgte vi det siste, til tross for at vi innså at ruta innebar både en del stigning og fare for grusvei. Det startet fint, med asfaltdekke og rolige stigninger. Etter hvert kom regnet og tordenværet. Ettersom det var så varmt, valgte vi å begrense oss til regnjakke og hjelmtrekk, og å la det stå til med resten. Heldigvis kom tordenværet aldri så nært at det ble skummelt, men vi var likevel glade for å være i lavfjellet med mye trær og vegetasjon rundt oss. Asfaltdekket forsvant, og det ble ganske tungt å sykle oppover på våt grusvei. Etter litt om og men kom vi oss imidlertid opp til Blestølen Dagligvare, hvor vi fikk en etterlengtet pause med kaffe, vaffel og is. Da vi syklet videre, skinte sola igjen. Etter hvert fikk vi det som må ha vært turens bratteste nedstigninger. På grunn av dårlig asfaltdekke måtte vi bremse masse, og vi måtte faktisk ta en pause underveis for å hvile hendene på grunn av all bremsingen. Det var deilig å komme ut på FV37 og sykle på ordentlig asfalt igjen. Veien gikk slakt oppover Jondalen, og etter å ha passert fylkesgrensen til Telemark, fikk vi etter hvert flott utsikt over Follsjå og fjellene rundt. Været gjorde også at lyset ble spesielt fint, og vi skulle ønske at vi hadde med oss et ordentlig kamera. Vi tror for øvrig at vi i dette området syklet forbi et tilløp til skogbrann. Like før hadde vi blitt passert av en brannbil, og kort tid etter syklet vi forbi denne og flere andre brannbiler i veikanten. Vi leste etterpå på NRK at det hadde vært tilløp til 35 skogbranner i Telemark i forbindelse med uværet. Heldigvis så det ut til at det hadde gått bra. Tørken blir tydeligere og tydeligere jo lenger sør vi kommer. Selv om vi setter pris på oppholdsvær for vår egen del, håper vi at det snart kommer mer regn! Fra høyden over Follsjå gikk det egentlig bare nedover helt frem til Gransherad. Vi rakk matbutikken med fem minutters margin, og fikk proviantert litt lørdagsgodt. Deretter fortsatte vi mot E134, og igjen gikk det stort sett bare nedover. Alle bakkene førte til at de tre siste milene var unnagjort nærmest i en fei, og ved å tråkke på litt på slutten rakk vi inn til Sauland omtrent akkurat samtidig med at det begynte å regne igjen. Vi spiste en rask burgermiddag på Shell før vi tråkket de få meterne bort til Løvheim B&B. Her ble vi møtt av et veldig hyggelig vertskap, og installert på et fint rom. Etter en dusj, litt klesvask og litt planlegging av de resterende (tre!) etappene, tok vi kvelden.