Dag 18: Vennesund - Kvatninga

Mathias Sagvik
20. juli 2018
3 min lesing

Skrevet av: Mathias Dagens distanse: 161,5 km Akkumulert distanse: 1586,8 km Turens lengste etappe hittil - og forhåpentligvis den lengste på hele turen. Det var planlagt at det skulle være en lang etappe, men en omsykling pga stengt vei og en feilnavigering gjorde etappen ekstra lang. Vi våknet opp til regn og grått vær i Vennesund, men var klare for å ta fatt på syklingen igjen etter en behagelig hviledag på hytta til farmor og farfar. Vi fikk oss en god frokost og gjorde oss klare til avreise for å rekke fergen til Holm kl 9.10. Tusen takk for oss, vi har kost oss masse! De første milene var våte, og det gikk mye opp og ned. Heldigvis var vi uthvilte! Ved Kjelleidet hadde vi planlagt å svinge av Fv17 for å ta Fv802 via Bogen til Kolvereid, men akkurat i det vi svingte av veien hørte vi noen som ropte etter oss - og det var en mann som jobbet på Hansen Handel og Camping som kunne fortelle oss at Fv802 var stengt lenger fremme pga ras. Der slapp vi en bomtur! Flaks! Så da syklet vi videre på Fv17, og tok av på Fv770 mot Kolvereid. Nå begynte solen og titte frem, og vi kunne kle av oss regntøyet. Det blir ganske klamt å sykle med regntøy, så det var deilig å få det av. Det ble også en stopp hvor vi spiste svelene vi hadde fått med fra farmor, og med nugatti på fikk vi ny energi! I Kolvereid ble det en rask stopp og vi handlet litt. Vi sjekket fergetidene fra Hofles, og så at vi kunne rekke en ferge 16.40 - så da tråkket vi på. Vi tok en kjapp titt på kartet som viste at vi skulle sykle litt videre rett frem, og vi holdt bra tempo. Når vi trodde vi hadde ca 2 km igjen til fergekaia sjekket vi kartet igjen, og nå var det 20 km igjen!! Topp stemning! Ivrige etter å rekke fergen hadde vi ikke fått med oss at vi skulle svinge av.. Så da ble det neste ferge på oss. Vi kom oss omsider til fergekaia, og det ble tid til en hamburgermiddag på Ferjekroa mens vi ventet på fergen. Strekningen fra Lund til Kvatninga var flott, stort sett lite trafikk og fin natur! Rett før Elvalandet måtte vi stoppe for to rein - mor og en kalv - som gikk i veibanen, etter noen minutter forsvant de inn i skogen og vi kunne sykle videre. Vi syklet langs vannet, passerte mange gårder og åkrer, over et fjell og over noen øyer. Nå var det blitt nesten skyfritt, og selv om bena begynte å bli slitne etter en lang dag på sykkelsetet koste vi oss. Det hjalp også på motivasjonen at Bjørn-Eirik, mannen til min kusine, hadde tilbudt seg å ha taco klart når vi kom frem til Kvatninga hvor vi skulle sove hos min onkel og tante. Fra Vemundvik tok vi en snarvei over åsen ned til Kvatninga, her er det grov grusvei med mye humper, så det ikke så fort. Men rundt kl 22.30 var vi endelig fremme i Kvatninga! Og her ventet Bjørn-Eirik og min onkel Geir-Inge. Tante Berit var reist på fjelltur med mine kusiner Kine og Kristin og fetter Erlend, men tante hadde gjort klar en deilig seng til oss før hun dro - takk! Bjørn-Eirik holdt hva han lovet, det ble taco til kveldsmat - og det smakte fantastisk for to slitne syklister. Vi la oss rundt midnatt og sovnet umiddelbart.