Dag 11: Kabelvåg - Moskenes

Distanse: 117 km I går våknet vi til strålende sol, og det ble en rolig morgen med lang frokost (kaffe OG kokt egg, ren luksus for to campingsyklister!). Vi koste oss veldig hos Inga og co, og det var stas både å se sjarmøren Sivert på to år, og å få møte lille Edvard, som bare er tre uker gammel! I ellevetiden la vi avgårde, iført shorts og sykkeltrøye. Inga fortalte at det ofte var kjøligere på andre siden av nærmeste fjell, og sannelig slo det ikke til. Vi måtte stoppe og kle på oss i flere omganger. Vi syklet til Borg, hvor vi spiste lunsj på Borgtun kro. Mathias testet prinseburger, som er oppkalt etter kronprins Haakons burgervalg da han og Marius besøkte stedet i 2013. Mathias konkluderte med at kronprinsen har god smak når det gjelder burger.  Etter å ha passert Leknes kom vi til Nappstraumtunnelen, som er en undersjøisk tunnel som forbinder Vestvågøya og Flakstadøya. Tunnelen er 1773 m lang og går 63 m under havet, og burde i utgangspunktet gå som en lek etter Nordkapptunnelen. En vesentlig forskjell er imidlertid at sør i Lofoten er det trafikk - til tider MYE trafikk. Vi syklet inn i full lys- og refleksmundur, og med en plan B om å trille på den smale sidekanten om nødvendig. Vi var imidlertid heldige ved at det ikke kom altfor mange biler mens vi syklet gjennom. Været holdt seg fint utover dagen, med mye sol og periodevise skyer. Det var imidlertid en frisk vind, som vi til tider fikk midt i fleisen. Det, sammen med all trafikken, gjorde at vi ble ganske slitne. Gleden var derfor stor da våre gode venninner Hanne og IC kom kjørende og møtte oss i Ramberg, 23 km før Sakrisøy hvor vi hadde planlagt å møtes til middag. Jeg lempet mesteparten av bagasjen min over i bilen til IC, mens Mathias ville leke litt viking og beholde all bagasjen. Vi tråkket i vei med meg i front, og det gikk virkelig unna! Da vi etter hvert stoppet for en pause ble vi enige om at gjennomsnittsfarten vår på turen antakelig hadde økt betraktelig dersom veskesystemet vårt hadde tillatt at Mathias tok en (enda) større del av bagasjen. Tempoøkningen skulle imidlertid straffe seg. Da vi satte oss på syklene etter den lille pausen, hadde undertegnede nemlig rukket å bli stiv som en stokk. Det som skulle være sjarmøretappen inn til Sakrisøy ble derfor en heller langdryg affære med aldri så lite sutring og klaging fra min side ;) Vel fremme på Sakrisøy spiste vi en nydelig torskemiddag på Underhuset, og hadde en kjempehyggelig kveld. Etterpå syklet vi rolig de siste kilometerne til Moskenes, hvor vi satte opp teltet og krøp ned i soveposene, rekordsent til oss å være. Det er vanskelig å beskrive naturen i Lofoten med ord, og ikke minst å ta bilder med iPhonen som yter den rettferdighet. Det er i hvert fall magisk vakkert her, og det er ikke vanskelig å skjønne at det er så populært. Vi er veldig glade for at vi har valgt å ta denne omveien!